Wooops!

Dette er nesten litt flaut. Eller det er ganske flaut. Litt sånn "Hei, jeg står bare her naken uten å skjønne at noen kan se på". Okei, jeg mistet litt poenget litt der... Uansett, det er flaut. Jeg lovte meg selv å blogge litt, oppdatere, og alt det der. Det gikk dundas og rett i glemmeboken. Fra spøk til revolver så har det faktisk vært travle dager (også noen late dager) hvor alt har bare gått i ett og nesten alt jeg skulle gjøre ikke ble gjort. Jeg er vel ikke den eneste. Men heldigvis så har jeg en forklaring.

Alt sammen begynte med at kjemieksamen sto farlig nær og det mest utenkelige klarer å skje. Vi skulle på helge-shoppe-bursdag-førjulsbesøk hos våre nære og kjære i Oslo, helgen før den store eksamen. T reiste torsdagsmorgen til Oslo, men siden jeg hadde eksamen den dagen så måtte jeg reise på kvelden. Etter eksamen var andre eksamen var unnagjort og det var kun kjemi-eksamen (den siste og vanskeligste) igjen. Joda, jeg følte meg egentlig ganske greit forberedt når jeg satt på flyet den ettermiddagen. Har prøvd så godt jeg har kunnet og jobbe jevnt og trutt med kjemien gjennom hele høsten, tross forholdene. Jeg tenkte "Nå er det kun denne eksamen igjen, stå på nå så klarer du dette helt fint! Det skal bli så godt å få den unnagjort!". Vi kom hjem til Bodø på mandags ettermiddag (etter over 6 timers venting på Gardemoen da flyplassen var stengt pga dårlig vær) og jeg var veldig målrettet. Men som vanlig så skal ikke ting gå like lett for meg. Fikk kjempebetennelse i operasjonsåret og to nye kuler dukket opp. Smertene var uutholdelige. Jeg pinte meg til torsdag, før jeg måtte dra til legen for å få smertestillende og en undersøkelse. Fastlegen mente jeg burde hasteopereres den dagen siden han mente det ikke var forsvarlig å være i den tilstanden. Jeg bare ristet på hodet og var fast bestemt på at jeg MÅTTE gjennomføre eksamen når jeg hadde klart å holde ut så lenge. Det ble lite søvn natt til fredag og på morgenen før eksamen sprakk det grodde operasjonssåret på grunn av trykket fra de andre to kulene og smertene jeg hadde fra før ble enda verre. Etter dette året har jeg nok fått en stor smerteterskel, for jeg stappet i meg smertestillende, bet tennene sammen, pakket sekken og dro for å ta eksamen. Det gikk et kvarter inn i eksamen så føltes det som om 99% av kroppen min var smerter. Jeg måtte kapitulere og dro rett på sykehuset og ble operert. Etter operasjonen oppdaget de at den ene leggen min var hoven og stram. Blodpropp i leggen var en stor risiko i min sykehistorie. Ble behandlet som om jeg hadde det fram til mandag, men det ble heldigvis avkreftet! Fjooooo... Nå kunne julen endelig komme!

T  og jeg bestemte oss for å ta med hele bøtte-balletten og bo hos foreldrene mine i jula. Det ble så travelt for oss begge før jul at juletreet som vi skulle hugge og hente fra skogen ble det ikke tid til, samtidig som C har klart å punktere dekket (det har vi enda ikke rukket og skifte!), så det var like greit å feire julen en annen plass. Vi koset oss masse, spist og spist, sett en haug med filmer, nesten fått liggesår og bare vært sammen. Fikk tidenes julefeiring og julegaver hos han. Han vet og skjemme meg bort! <3 Elsker jula!
Nå er de fleste julemiddager over for oss, siden vi reiser imorgen til Oslo, for å feire nyttårsaften der. Og vi lar lille Ariel være med besteforeldrene, også tar vi Nani med oss. Spennende. Ser for meg at hele flyturen blir et stort "Mjaaaau". Jaja, det går vel det og!
T har vært med på romjulsturnering i Nordlandshallen, mens jeg har vært flittig fotballfrue og holdt stand hjemme. Akkurat nå er han og spiller kamp, mens jeg rydder ned jula, pakker ut bagasjen og julegavene fra julefeiringen hos familien, mens jeg samtidig vasker leiligheten, pakker ned til reisen imorgen og lager vår herlige gluten- og laktosefrie søndagspizza (selv om det ikke er søndag)! Ikveld blir det kjærestekveld med pizza, kos og spill! Gleder meg!

Jeg må være flink husmor nå og få fart på sakene her hjemme, så vi kommer oss avgårde imorgen!
Snakkes snart! Ikke om to-tre uker... Flaut.

Tid for lørdagskos!

Igår var det første eksamen - som gikk heeeelt greit. Da jeg kom hjem shinet jeg hele leiligheten, så godt å ha alt på stell når mange venner var invitert til pepperkakehus-konkurranse. Det ble en suksess og lyst for gjentakelse til neste år. Ny tradisjon kanskje? Moro å se fem så forskjellige hus. Noen prøvde på hjemmelaget pepperkakehus, mens de fleste av oss hadde nok med å kjøpe og sette sammen.

 Her er pepperkakehuset til meg og min kjære FØR vi begynte å pynte det. Knekken er ikke helt optimal, men huset er ihvertfall inntakt.

Her er huset ferdig pyntet. Det er fylt med nonstop, taket har hver vår bokstav. Har drysset melis som skal ligne snø på taket, og plassert en seigmenn/dame versjon av meg og T oppi pipen som vi fant ut er en nymoderne oppvarmet jacuzzi. Lov å drømme. I og for seg ser huset ikke ut, og vi ble litt lei på slutten, tror jeg - så vi vant ikke.



Vi har fått litt julestemning i hjemmet med røde lys, adventspakker, mandariner, røde duker og rutete hjerter.
Jeg elsker julen og jeg er heldig i år som får dele den med mine kjære og nære.

Nå er det kun litt arbeid på eksamensfronten som skal til før jeg kanskje kan slappe litt av i kveld. Jeg og min kjære skatt skal bruke litt kvalitetstid for oss selv, hvor vi skal bake pepperkaker. Det skal bli så fint! Mannen min har bare en time igjen på jobb før han kommer hjem. Det skal bli godt å se han!
                                                           

Torsdagkveld fra lesestuen

Nå er vi inne i de siste timene før eksamen. Har holdt meg helt rolig fram til nå, men skal innrømme at jeg kjenner det litt på kroppen. Exphil... Har enda ikke skjønt poenget med faget, men fly flate så deilig det skal bli når den er overstått, og det er kun to igjen. Fikk vite idag at jeg fikk bestått på alle innlevering - DIGG!
Imorgen er det pepperkakehus-konkurranse hos oss! Vi blir rundt ti stykker som konkurrerer! Blir spennede å se hvem som stikker av med serien. Skal ta bilder av alle husene imorgen.

Kanskje ser det slik ut?

Det stormer!

Det er vanvittig mye på planen fram til jul, meeeen... jeg liker det! Godt å være tilbake i en relativt bra form, operasjonssåret begynner forhåpentligvis å gro snart og jeg får kanskje snart en normal tilværelse i en frisk kropp. Woho!
Imorgen starter julen, og jeg GLEDER meg som en liten unge. Adventskalenderen er nesten helt ferdig, og rett som det var fikk jeg partallsdagene, mens T fikk oddetallene.
Dagene idag har vært produktiv og lite lønnsom økonomisk. Etter et "etterlengtet" dykk i lommeboken og en haug med uåpnede brev (hater å åpne konvolutter som ser ut som regninger!!! Eeek... luksusfellen - next!) så ble lommeboken tom og papirhaugen liten. Litt godt å være asjur på den fronten, men det svir samtidig. Hardt å være voksen! Men må man, så må man. Konsekvensene er ikke like koselig om man lar være.
Sitter og beundrer de to adventstjernene vi har hengt opp i vinduene. Den ene er liten og henger i et dobbeltvindu og ser søt ut, mens den andre er enorm og henger i et lite vindu ved verandadøren. Det er kanskje ikke helt ideelt, men sånn vi liker det. Ute er det ikke fullt så koselig. Det regner, hagler og vinden virkelig river i veggene. Trodde stormen skulle være ferdig, men virker som den har tatt seg opp.
Hadde planer tidligere idag om bollebaking, men da vi selvfølgelig hadde bare en pose gjær når jeg trengte to, endte det med at det heller blir vafler nå. Godteriavtalen er fremdeles inntakt, og merker søtsuget presser seg hardt på.
Skal dytte nesen litt ned i boka og lage meg et nytt fint tankekart over Descartes før jeg kryper til køyen. Imorgen er det jul og siste innspurt til eksamen på fredag. Gleder meg litt til helg, samtidig som jeg vet at den blir brukt til å være aktiv student og nøye lesing av protein og vitaminer. Er bare bite tennene sammen, holde stø kurs og fortsette å nyte den fine tiden vi er inne i. Det skal iallefall jeg gjøre nå, etter litt lesing først!

Over og ut!

PS. Bilder kommer og det ble bollebaking før alt sammen.

Søvnløse netter i verdens beste tid!

Blogging har desverre ikke vært første-prioritet siden jeg ble syk igjen. Men idag bestemte jeg meg for at selv hvor syk jeg er, så skal jeg leve med det og gjøre det beste ut av det jeg har. Nå er eksamenslesingen i høyspinn og første eksamen er snart over. Adventstiden kom krypende i år også! Den er like fin og gir meg en ro og en tanke på at året snart er omme. Men før det så skal adventstida nytes og forberedelsene til jul inntre. O' du hellige hvor fantastisk denne tiden er! Her om dagen dalte det ned en haug med snø midt på natta - det måtte nytes inne i et julepyntet hjem med nesen presset mot ruten. Jeg er veldig klar for jula. Selv om ikke alle gavene og forberedelsene er i boks, så har jeg stemningen i sjelen fordeom. Elsker det!
Sover så vidt, rundt 2-4 timer hver natt. Trodde det var noe nytt jeg hadde begynt med, men mamma sa at det er visst typisk meg når det nærmer seg jul og eksamener. Er vel stresset og ventetiden som holder meg våken. Jeg klager ikke, har jo selskap i kjæresten som er blitt min natteravn-kompanjong. Vi må få en bedre døgnrytme!
Ser ut at vinduet nå. All snøen er regnet bort, men ser litt antydning til at det kan fryse på... Wiii!
Imorgen blir det lesing til eksamen på fredag, men skal se om jeg ikke får tid til litt baking også. Må jo eksperimentere litt når man kan, selv om kakemennene på søndag ble fiasko. Vanskelig å bake gluten- OG laktosefritt. Blir fort dårlig konsistens og vanskelig deig å arbeide med.
Forresten, så er godteriavtale underskrevet. Den gjelder fra 28.11.11 - 23.12.11. Så langt lider jeg av abstinenser fra søtsuget, men jeg vet jo at dette er det beste for kroppen. Må tenke på at jeg skal pusse opp huset jeg bor i med frisk og sunn mat, istedet for å rive og slite det ned med dårlig, usunn mat. Nytt og bedre liv! Hvis jeg ikke klarer det skylder jeg min kjære, tusen kroner. Jeg skal klare det!
Nå er det tv-kveld, sov i underkant av to timer natt til idag, så er litt på etterskudd. Det skal bli en god natt søvn etter alle sykehus-seriene (rart at jeg ikke er mer lei av sykehus!).

Vi hørs!

Sykehus

Dagen idag endte i at jeg ble operert og måtte fjerne en kul i ryggen. Selv om dagen ikke ble helt som forventet så er det nesten ingen større glede for meg er når mine nærmeste viser så stor omtanke. Blir rørt. Og av min kjære blir jeg helt bløthjertet når jeg tenker på at han satt trofast ved min side på dette trasige sykehuset i hele 9 timer. Bare tanken på han og hans eksistens gjør at jeg elsker han bare mer og mer for hver dag. Min lille bebis <3 Nå skal jeg hvile og samle krefter.

Trening

Dagen er litt punktert. Det vil si at siden jeg har fått vonde smerter nederst i ryggen/halebeinet så føler jeg meg nesten invalid i alt jeg gjør. Kan ikke sitte, stå, gå eller ligge uten at det verker... så det som skulle bli min treningsstart denne uken ender opp med at jeg nesten ligger på tribunen og ser på at T spiller fotball. Misunner han. En pose med "salt & søtt" fra nøttefabrikken er slukt ned med vann og jeg teller minutter sammen med Milla på supporterbenken! Vil hjem til smertestillende og myke puter. Aaaauu!! HYYYL!

Home Alone

Etter en herlig tur ute idag med Ariel, endte jeg opp hjemme hos mor og far. Der ble jeg foret med mat før jeg måtte dra hjem. Imorgen starter eksamenshelvete. Dagene og ukene framover kommer til å bli så utrolig harde og kommer til å være helt utkjørt på kvelden 16 desember. I tillegg til lesing har jeg mye jobb og må trene i mellom slagene. Poff.... Gleder meg til å bli ferdig! Så denne lørdagskvelden skal jeg legge meg tidlig siden jeg skal stå opp så uhyrlig tidlig imorgen. Det gledes til juleferie!

Sol + nyfrost = TUR!

To gode venner.

Aaahh... for en herlig dag å våkne på (tross at jeg er syvsover og våknet kl 11)! Etter gårsdagens uventede arbeidsdag og kveldens begivenhet - TWILIGHT(!) - så gjorde det seg at solen endelig tittet frem bak de tunge regnskyene. Også nyfrosten da, det gir stemning! Av en eller annen merkelig grunn så gir det meg motivasjon og ekstra energi. T er på jobb idag og skal være aktiv FIFA-spiller etter jobb og i hele kveld med kompiser, så da skal jeg være kompis med M imens. Men nå er det "ut på tur, aldri sur" med Ariel. Hun har sittet klar siden jeg våknet, så får kjappe meg.

Gråvær, te og sykdom

Det er stikkordene idag. Snøen har enda ikke dalt, teen er på kok og sykdommen er inntatt kroppen. Måtte være hjemme fra jobb idag, for hadde ikke sjangs til å stable meg på bena. Men selv om formen ikke er på topp skal jeg allikevel få prøvd å gjøre litt skolearbeid. Eksamenene nærmer seg, og det blir nok ikke lett - så like greit å bare hive seg rundt. Nå gleder jeg meg ikke bare til helg, men til juleferie! Skal bli så godt. Første jul med min kjære! <3 Nå er teen kokt!

Savn. Jeg vil tilbake til Egypt! Det var så varmt og deilig med sol hele tiden. Anbefales!!

Recovery!

Er lenge siden jeg har hatt tid til å sette meg ned, se i skjermen og tastet på tastaturet. Men skal det bli gjort, må man bare hive seg i det!
Siden sist har vi hatt tacobesøk etterfulgt av party-party, ferdig med alt av innleveringer i kjemi (bare det i seg selv burde feires!!!), kjøpt julegaver - da ble det faktisk kanin til søss. Sakte, men sikkert har jeg prøvd å få livet på rett kjør igjen. Enda er det mye som gjenstår. Må få innbakt rutine i treningen, få lest og forberedt meg til alle eksamenene, få handlet julegaver før jeg så kan la den herlige adventstiden krype inn under huden. Helt klart den beste tiden av året. "Thank you Jesus for beeing borned!"
Idag ble jeg dårlig når jeg var på jobb så måtte dra hjem. Klarte allikevel en joggetur med Ariel. Hun er inspirerende og jeg forguder den hunden.

Little miss A, som jeg kaller henne.

Skal gjøre i stand til gluten- og laktosefritt brød til min kjære til han er ferdig på trening, før jeg så skal hvile litt. Kanskje jeg hviler først? Tar det som det kommer!

Han er så fin - mannen i mitt liv! <3

Aller tiders!

Helvetes regn. Satan heller.. Etter et alt for stort godteri inntak igår, brukte jeg lengre tid på å få til og sove enn hva jeg faktisk sov. Det resulterte i at jeg har vært en supertrøtt, grinete dust idag. Etter å ha presset seg til skolen iført fullt regntøy (så ut som en høy 2.klassing), uten støvler og med en tung sekk (med signalgult regntrekk), så ble dagen litt bedre. Vasset inne i våte sko, men takket være mitt uhøytidelige regntøy holdt klærne seg i det minste tørre. Vel bevart inn på skolen bar det rett i møte med gruppen. Casen var et faktum, og disposisjonen skulle utbredes. Tenk deg, verdens tørreste lesestoff kombinert med litt mer tørrhet, så får du det vår case skal handle om. Vet ikke hvem jeg skal takke for det. I og med at vi har en liten viktigper på gruppen, tillot jeg meg selv å være leder i gruppen for idag for å unngå konflikt med soon-to-be min nye erkerival. Neida, så dramatisk er jeg ikke. Bare nesten.
Dagen ble bedre da jeg fikk lov å delta på lab i kjemien, slik at morgendagen er åpen og ledig for en hard arbeidsøkt. Og igjen må jeg meddele at jeg GLEDER meg til helg!
Laben gikk plettfritt, og den kunne ikke ende bedre med at jeg ble femte hjul på vognen i noe som IKKE er min labgruppe. Her fant jeg ressurssterke mennesker, som virker til å ha mer mellom ørene enn ørevoks. For en herlig gjeng (hører jeg litt kjemi-snylting eller??)!
Nå har jeg etter min dose trening, tatt bøkene til meg og gjort de til mine egne. Jeg har jo tross alt betalt for dem. Skal gjøre en siste innsats med skolearbeid, selv om øyene er langt nedpå kinnene og energien skriker søvn. Takk og lov for den sunne sjokoladen jeg har i kjøleskapet. En livredder, hver gang - uansett. FOKUS, FOKUS!
Må vel fortsette med mitt fantastiske skolearbeid, før jeg skal ta en himmelsk pause etterpå.
Er du i Bodø, så ses vi vel i regnet!

O' du deilige helg, du er så fort over!

Helgen kommer like fort som den går. Hver jævla gang. Men en liten gulrot er jo at denne helgen har vi faktisk gjort noe annet enn å trykke i sofaen eller latt alkohyler gi avgjørende effekt på dagsformen. Boden er ryddet, stappet og klar for vinteren. Bildekkene ble nesten skiftet (regnet stoppet mannen i huset) og leiligheten ble nesten vasket (husmoren ble lat). Til gjengjeld for hva som nesten ble gjort, så kan jeg skryte av min bakekunstner. Mannen i mitt liv (som i dette øyeblikk er superflink på glutenfri pizza-baking) fikk servert rykende fersk glutenfritt brød til frokost begge helge-dagene, og sist men ikke minst, så har vi trent i nesten to timer idag! Det gir mersmak for kommende uke!
Hundene kom på besøk på torsdag, men reiste igjen idag... Det er trist. Vi får kose oss med Nani, som en "slags" trøst.
Godis-posen er fylt, pizzaene er snart i ovnen, og tv-en er på rett kanal. Det er straks klart for enda en herlig søndag i armkroken til min kjære!
Deilige søndager!

Regn, regn, regn, regn...

Det er lenge siden det har regnet så mye som det regner nå. Det regner til og med sidelengs. Det er nesten ikke en plass på kroppen min jeg ikke har fått regn idag. Baaah... la det stoppe snart!
Det er ikke lange sykkelturen til Friskhuset, men på den lille turen var klærne gjennomvåte og alt var bare ekkelt. Ingen god start på dagen. Så når jeg da klarte å rote bort sykkelnøkkelen, gikk til universitet og for at så brannalarmen skulle gå, fikk jeg nok av fuktige klær og dro hjem. Godt å få på seg rene, pene klær - alt blir hundre ganger bedre! Nå er det litt næring før jeg hiver meg over de flotte, våte kjemibøkene!

Dag 2

Det er blitt dag 2 og tirsdag. Det betyr tidlig morgentrening og kjemi i 6 timer. Men det gledes til tv-kveld senere. Skal ta treningen gradvis da jeg fortsatt har en diagnose og jeg enda har motivasjon til å trene. Så nå er skiven spist og jeg er klar for nye eventyr.
Ses før du aner!

Dag 1

Mandag = ny start på alt. Trening, skole og tvserier. Ja, jeg er litt tvslave. Og de to som sitter i sofaen med meg akkurat nå er drivkraften bak. Først "Svenske Hollywood-fruer", deretter "Dagens Mann" før den nyeste sesongen med "Two and a half men" er på programmet.
Pangstarten på treningen ble en stor latterkrampe. Camilla og jeg er store pådrivere og motivatorer for hverandre, men tror Torbjørn ble litt irritert på oss etterhvert når latteren satt litt vel løst og selvkontrollen gikk amok. Jenter er jenter best, right?
Imorgen er det eksamen i huset og kjemi-innlevering på planen, samt dag 2 av treningsplanen. Time to shape up! Nå skal litt husarbeid gjøres før sengen skal bli min bestevenn for noen timer.
Cheer up, det er snart helg!

Arbeidsuke på gang!

Nå er jeg såååå klar for ny uke med mange nye muligheter! Er endelig ferdig med å være sykemeldt (selv om det er godt i blant) og jeg har masse på tapeten. Det begynner å nærme seg jul (jeg starter julen 1. desember) og advent, og gjett hvem som gleder seg mest? JEG!
Men før den tid er det ukentlige innleveringer, case og tre harde eksamener før jeg kan ta noe som helst ferie. Det gjelder å bare holde seg motivert og lett på foten. Det er allerede blitt langt utpå dag for en som har mye å gjøre, så her er det bare å sette i gang!
Over og ut!

Halloween!

Etter en vellykket halloweenfest dagen før med bra stemning, god drikke i glassene og et 90-tall reunion med musikken så ble kvelden bare herlig! Idag er det søndag og for oss er søndag fotball og pizza. Førstnevnte er vel ikke så frivillig da min høye, flotte mann er litt over middels interessert i fotball! Men det er vel slik det skal være når man er sammens med en United-fan. Jeg er jo veldig gla i han fordeom.
Nå er ansiktsmasken, hårkuren og resten av selvpleien tatt og jeg er klar for en ny uke. Nå skal forhåpentligvis den regelmessige treningen begynne igjen, så jeg håper at det lar seg gjennomføre uten at jeg blir syk. Gleder meg og ser virkelig fram til å komme tilbake til min gode venn - tredemølla!
Skal legge meg og få mine sårt trengte timer med søvn, slik at starten på uken blir en positiv opplevelse.
På gjensyn!

Sjokoladeprinsessens lykkestykke!

Natt til idag ble jeg syk igjen. Fikk smerter i brystet og ble tungpustet. Etter mye fram og tilbake, bestemte min kjære seg for å ringe legevakten. De ordret ambulanse og jeg ble sendt med blålys til sykehuset. Panikken tok meg og frykten fylte meg. Det var et følelsesmessig vendepunkt for min del. Det ble en natt på hjerteovervåkningen, der min kjære faktisk fikk sin egen seng og sove i. Jeg fikk leger som hørte meg. Ikke det at de legene jeg har vært hos til nå, inkludert fastlegen min, er døve - de har bare ikke tatt seg tid til å virkelig høre på meg. De har ikke forstått min bekymring og uvitenhet om denne sykdommen,jeg føler jeg må ha erfart alt alene og trukket mine konklusjoner gjennom hvordan jeg opplever den inviduelt. Legene jeg fikk nå så meg inn i øyene, fortalte meg prosessen, hva som feiler meg, hvordan behandlingen blir, hva som skjer videre. De fortalte meg at jeg ikke trenger å bekymre meg, at jeg er i gode hender og de vet hva jeg gjør. De gav meg trygghet til å faktisk kunne ta mitt første ordentlige pust på et halvt år. Mitt første dype pust hvor jeg ikke trengte å være redd lengre. Hvor jeg ikke måtte føle at jeg trenger å kjenne etter om det var noe som ikke stemte. Jeg kunne virkelig puste lettet ut. Jeg fikk en ro og trygghet. Jeg fikk se lyset i enden av tunnelen og føle håp. Jeg kjente at motivasjon og gleden blomstre opp inni meg. Kjente viljen og kreftene mine krype fram. Jeg er i live og skal nyte hver dag.
Og det som gav meg toppen av kaken, som en kirsebær dyppet i nypisket krem, fikk jeg se min premie her i livet, komme inn i rommet og smile av glede. Jeg sier det igjen; Han er bare helt nydelig.
Jeg har en veldig bra dag. Temperaturen ute idag var fuktig og smooth, selv om den sure vinden her har en dårlig uvane å ødelegge slike dager. Men selv ikke en sur vind, kan ødelegge min dag. Alt har bare vært perfekt. Alt bare gløder rundt meg og er fint. Og nei, jeg er ikke rusa på noe (selv om jeg fikk "lørdagsgodter" i armen. Snille sykepleiere). Etter trivelig sykehusbesøk av min storesøster med familie, hadde min kjære komponert sin herlige glutenfrie lasagne. Nam, Nam, Naaaam!
Nå tilbringes kvelden i sofaen med mine yndlinger før jeg skal krype i køya. Ny dag imorgen, hvor fire timer Ex.Phil skal gjennomføres før jeg skal finne kostyme og artigheter til Halloweenfesten på fredag! Jippi! Pusen har bestemt seg for å legge seg oppå hendene mine mens jeg skriver - jeg får ta hintet.
Hei og Hå!

Ny uke, nye muligheter.

Jeg sa til min kjære at idag hadde jeg en "blåmandag". Uten å helt vite hva det betydde. Da jeg googlet det og skjønte hva det betyr, kan jeg herved bekrefte at jeg ikke har en blåmandag. Tvert imot. Føler jeg har fått ny energi, ny giv - tross av at jeg var våken halve natten for å hjelpe til med en viktig innlevering. Hva gjør man ikke for sin bedre halvdel?
Benyttet morgenen til å gå en tur langs fjæra og ned mot bondegårdene på andre siden av veien. Det føles godt å kunne bare gå over en vei og kjenne at luften og stemningen blir til en helt annen virkelighet. Og virkelig fint var det når vi ruslet i fjæra og oppdaget at vi ble iaktatt. Ute i vannet på en stor sten, lå en liten sel og kikket. Snakk om at man kan falle pladask for et slik herlig skapning. Jeg og min søster gikk videre for å beglodde hus og naturens arkitektur. Ah, livet er skjønt.
Ettermiddagen og kvelden er blir tilbringt til å jobbe hardt og effektivt med kjemi. Føler bare mer og mer sympati med karene i The Big Bang Theory. Jeg er mer Penny.
Nå er det herlig kveldskos hos min kjære Millis samtidig som TV-en holder oss fint med selskap.
Høsten er inntatt for fullt, og det er trolig ikke lenge til før snøen legger seg fint på bakken. Fram til da er mørketiden ute en god anledning for stearinlys og kos inne.
Høres!

Sometimes you can't make it on your own

Har aldri skjønt helt hvorfor fredager er så deilig. Men idag fikk jeg en liten veiledning på hvorfor. Etter en strevsom undersøkelse av lungene, som innebar radioaktive strålinger, var kroppen min helt død. Alt gjorde vondt. Det var vondt å puste, alt var tungt. Det å løfte beina var som å løfte bly. Jeg måtte virkelig kjempe for å holde meg oppreist. Det bar rett hjem, hvor kroppen sa stopp og sofaen ble min mottakende sky. Kroppen trengte mye hvile. Gikk mange, mange timer før jeg i det hele tatt klarte å føre en samtale, uten å streve med og få fram budskapet og ordene. Det som reddet meg, og som redder meg hver gang, er min reddende engel. Han er så fantastisk. Ordner med mat, henter Ariel, hjelper meg og legger alt til rette for at jeg skal klare det jeg vil klare. Han er helt unik. Så kvelden dedikerer jeg til han og gutta. Det er viktig å prioritere venner, de skal man ha for alltid. Og han fortjener å ha en real guttekveld med alkohol og fifa, han er jo så flink med meg og med alt han foretar seg, og jeg tror i grunn han trenger litt fri fra meg. Jeg kan jo være veldig krevende når jeg er syk, for jeg blir fort frustrert og sint siden jeg er så lei av sykdommen.
Så min kveld har blitt brukt til å se tv og slappe av, kost meg på tur med Ariel og vært litt alene. Kjenner nå i skrivende stund at jeg er ganske tom og veldig sliten, så bør vel legge meg.
Satser på at morgendagen blir en mer energifylt dag! Er lei av storm og drittvær som har vært de siste dagene, så nå har jeg lyst på mer solfylte, kalde, klare høstdager med lange turer ute. Kanskje jeg etterhvert kommer i såpass form at jeg kommer meg tilbake i treninga! Det hadde vært deilig!
Min største motivasjon er Ariel, helt klart. Hun elsker å gå tur, uansett vær. Og ikke minst, så er hun så utrolig lykkelig og gla hver dag, uansett hvilket humør jeg er i. Skikkelig gledesspreder og livsnyter. Har mye å lære fra denne skjønnheten. Hun er flott. Trolig den jeg har betrodd meg mest til her i verden. Hun er veldig trofast og tillitsfull, og jeg roser henne med veldig god grunn, når jeg kaller henne verdens beste hund. For det er hun. Hun ligger sovende inntil låret mitt nå, langt inne i drømmeland. Drømmer meg litt bort når jeg ser på henne. Minnes tiden da hun var valp, første gang jeg så henne og jeg fikk henne med meg hjem. Hun kom på et helt perfekt tidspunkt, som en reddende engel fra himmelen. Bare ved å være sårbar, yndig og liten, gjorde meg veldig omsorgs- og tillitsfull til denne lille skapningen, når jeg følte at ingenting hjalp. Hun var der hele tiden, morgen som kveld. Sov med meg hver natt, trøstet meg når jeg trengte det og fikk meg til å le ved å være klossete. Viste meg at livet går videre og det er ikke vits å drukne seg i noe som ikke er verdt det. Hun er den første hunden jeg fikk, og definitivt den beste jeg kunne fått. Jeg skylder henne så mye for alt hun har gjort mot meg. I morgen skal vi ta en langtur, så kan jeg begynne å nedbetale gjelden til henne.
Drømmemannen min er ikke kommet hjem enda, men tenker meg at jeg tar kveld fordeom.

Mandag, en ny uke!

Idag er det mandag og ei ny uke. Hva er vel mer motiverende enn det?
Startet dagen med deilig frokost og litt tv-titting, før jeg nå innser at den gode sofaen må byttes ut med en harde stolen på skola og faktisk få gjort unna dagens gjøremål - kjemi. Så det er bare å få fart på dagen mens man har den!
Later!

Sunday, sunday people!

Jeg virker frisk idag. Frokosten er inntatt og godteriposen fra igår står ikke lengre urørt. Det er så deilig å ligge lenge på morgenen og bare nyte at man har en ilag med seg i sengen. Og når du snur deg og ser på han, så ser du den helt fantastiske herligheten som bare er din. Aaaaah, det er så deilig. Han er virkelig verdens beste! Idag er det snoop dogg-konsert i spektrum og jeg ser fylleklare oppdateringer overalt, og da kjenner jeg en følelse av glede over at jeg heller skal tilbringe denne fantastiske søndagen i armkroken til min kjære. Ingenting frister mindre enn å stå i lange køer med fulle, avdankede ungdommer og voksne på en søndagskveld bare for å få med seg en ganske dopa og nedkjørt artist. Men alt for enhver. Søndag er, som tidligere sagt og tenkt, min sjette skoledag og en dag da koseklær dyrkes! Den skal tilbringes med nesen i bøkene og full avslapping på kvelden. Kjærligheten skal pleies og roen skal senke kroppen, som en god avslutning på denne uka og gi energi til kommende uke. Også skal jeg sette mål for neste uke, blant annet å lære meg mobilblogging da min kjære har fikset tidlig julegave - en hvit Samsung galaxy 2! (WIiiiiiiiiii!!!) Nå må jeg sette i gang med arbeidet - so long bitches!

Sick and tired of always being sick and tired...

Nå har jeg vært syk i to dager. Har aldri vært så gla for en myk og god seng, på et kjølig rom med akkurat passe lys. Ikke minst har jeg vært frelst med butler på heltid. Det er trist og være syk når verken matlyst eller energinivået er optimalt. Alt kroppen trenger er søvn og konstant ro for i det hele tatt å kjenne seg bedre. Selv lys, prat og matlukt er tungt å ta innover seg. I min boble skulle alt helst vært sterilt, stille, rolig og harmonisk. Altså veldig urealistisk tenkt av meg. Men heldigvis for meg har jeg en som gjør selv de tyngste stundene, bedre. Han er helt fantastisk. Stiller opp, ordner, fikser, passer på og tar enormt godt vare på meg. Han forutser ting jeg vil eller trenger, passer på at jeg puster og har det bra. Han er rett og slett en drøm mot meg. Han skal jeg beholde, for alltid.

Klarte heldigvis å komme meg på skolen idag, siden det var obligatorisk (eneste grunnen til at jeg dro den slitne kroppen ut av senga og inn i bilen). Og som vanlig satt solstrålen min bak rattet og sa "Hei", før jeg rakk å synke ned i passasjersetet. Hun er verdens beste søster. Stiller opp, er som oftest i godt humør og motiverer meg til å  fortsette. Først ble det en rask bytur, før hun tok meg med hjem til seg og gav meg frokost. For en sulten, innskrumpet mage var det godt å fylle den. Så bar det på skolen for ferskvannsvurdering av fisk. Da vi tok heisen ned (altså 11 stk dyttet sammen i en bitte liten heis - TRANGT!) til laboratoriet, var det like før jeg kastet opp frokosten. En intens stank av råtten fisk slo meg. Jeg tenkte at enten kom jeg til å spy av lukten eller så besvime av hele settingen. Ingen av delene skjedde. Heldigvis.
Kvelden skal benyttes til å sette sammen en fullverdig labrapport, men først har solstrålen min laget meg taco til middag. You just got to love her!

Jeg trodde jeg kjente deg.
Men det er nok lettere å se det
vi vil se enn å se etter sannheten.
Du tror du kjenner meg,
men det gjør du ikke.
Og dermed vet du ikke
hva jeg kan utrette.
Du tror jeg er populær
og sitter med alle svarene.
Men det er ikke sant.
Jeg vet ikke alltid hva jeg driver med.
Men jeg skal prøve å forbedre meg.
Og når jeg gjør en feil,
for det gjør vi alle...
Lover jeg å spørre om hjelp.
Jeg klarer ikke dette alene.
Men tør du å satse på meg,
kan vi utrette mye.
Hvis du tror på meg, skal jeg finne mot
til å oppfylle alle dine drømmer.
JFK sa at livsmot er en blanding av triumfer og tragedier.
En mann gjør det han må, til tross for personlige
konsekvenser, motstand, farer og press.
Og det er grunnlaget for all moral.

Syvende dagen i uka.

Søndag. O du hellige søndag. Det er nok den beste dagen i uken. For meg er den hellig, men ikke av religiøse grunner. Det er den dagen i uken hvor jeg får gjort mest mulig nyttige og unyttige ting. Jeg får innhentet meg på skolefronten, den generelle formen (alt etter forrige kvelds begivenheter), husarbeid, soving og tv-titting. Jeg velger de mykeste, mest behagelige klærne klesskapet klarer å gi meg og virkelig koser meg hele dagen. Min kjære og jeg har hatt en tradisjon siden første stund at vi har laget søndagspizza, men idag er han på jobb til kl 22, så jeg får prøve å finne på noe annet gøy å lage. Resten av dagen skal bli brukt til ekstrem rengjøring hjemme samt å få unnagjort en haug med skolearbeid. Har litt for mye å ta igjen på begge frontene. 

Jeg kom over dette, og fant det litt interessant:
"Take chances, take a lot of them. 

  Because honestly, no matter where you end up and with whom,
  it always ends up just the way it should be.
  Your mistakes make you who you are.
  You learn and grow with each choice you make.
  Everything is worth it. Say how you feel, always.
  Be you, and be okay with it."
                                                    - Uknown.

-

Hit by a train

Ingenting er vel bedre enn å våkne og tro at det er søndag og regn, når det lørdag og sol. Etter nattens eventyr er formen deretter, så litt sol gjør godt for humøret. Kattungen er kommet inn og krøpet opp på siden av meg i sofaen. Den har kalde, våte føtter. Jeg blir nesten litt sjarmert, når den begynner å male og legger seg godt ned i genseren min. Jeg bare må elske denne lørdagen.

Lille peis på veggen der..

Tennesse Williams skrev: "Vi bor alle i et brennende hus. Intet brannvern å ringe til. Ingen vei ut. Bare vinduet ovenpå å se ut igjennom. Mens brannen brenner huset ned. Med oss sperret inne. Innelåst."

I skrivende stund ligger jeg under et pledd på den myke sofaen. Middagen er inntatt og helgen er kommet. Fredag, endelig. Det har vært en lang uke. Og ofte etter en lang uke, blir helgen alltid for kort.
Har endelig klart å våkne litt etter min trøtte morgen. Fikk etterhvert løftet den tunge kroppen inn i et grupperom hvor det ble satt i gang med full arbeidsgiver. Selv om motivasjonen var på bånn (som den som oftest er på fredager), så var det godt å bare få unna litt. Det var en god følelse å komme hjem og få legge seg ned på sofaen, tross at kulden har trengt inn i leiligheten vår. Kulde. Et irritasjonsmoment av de få. Så nå har jeg gasset på med full styrke på varmeovnene, tent et titalls stearinlys og hentet et ekstra pledd samt termosokker. I vår neste leilighet eller hus (Eeeek!) skal det være peis. En stor og fin peis, som gir lys og mye varme. Det er jo sååå deilig og romantisk å fyre opp, kjenne vedlukten og føle varmen omslynge deg. Ser allerede for meg hvor i leiligheten peisen kunne vært, men tror ikke jeg skal få noen fikse ideer nå. Jeg får spare de pengene til den store shoppingen. Julegaveshoppingen. I følge min kalender er det bare 55 dager til 1.desember, og for meg starter julen den dagen. Da skal alle forberedelser settes i gang, julekalenderen åpnes, juleprogrammene skal sees og innkjøpene skal gjøres. Og ikke minst så skal juletreet pyntes hos oss. Siden jeg og min kjære er usikker hvordan julefeiringen blir i år, så har jeg bestemt at juletreet like greit kan pyntes 1.desember og stå å glede seg der i hele adventstiden. Det minner meg også på at adventskalenderen hos oss i 29A, må kanskje ordnes snart. Snøen er (heldigvis!) enda ikke falt fra himmelen, så jeg sier den tid, den sorg.

Denne fredagskvelden skal tilbringes med min bestevenninne Stine. Vi skal kose oss gløgg ihjel, mens mannfolkene er ute og fester! Gleder meg!!

- L

Gresset er fremdeles grønt på denne siden...

Det er enda tidlig morgen føler jeg, selv om jeg er inne i min tredje time som våken. Selv om kaffekoppen er inntatt, vil ingenting fungere. Etter å ha gått den lange milen til skolen med en ti-kilo tung skolesekk, skulle man i det minste tro at man fikk opp blodpumpen litt. Men det hadde faktisk motsatt effekt. To minutter etter at jeg kom inn døra på universitet, fant jeg fram til stolen min i søvne og sank raskt ned i den. Etter ti minutters tid kom bibliotekaren og spurte om det gikk bra. Jeg lot som jeg sov, for unngå pinligheten med å faktisk se så trøtt ut etter en time på badet idag. Bah... Exphil forelesningen frister like mye for meg som smalahove for andre. Hvis bare noen kunne komme med en kaffekopp, en puff til å slenge beina oppå og et deilig pledd så hadde det gjort mye for dagen min idag. Jeg er desverre ikke så gla i høst. Den minner meg på den lange, tunge mørketiden som er på vei til den kalde, bortblåste byen. Derfor skal jeg nyte den neste halvtimen med å se ut av vinduet for å se at gresset er fremdeles like grønt som i sommer (iallefall på min side) og at det kun er trærne som avslører hvilken årstid vi er i. Men som en av mine nærmeste bruker å si; "Det er et privilegium å få se at hver årstid kommer og går. For hva er vel alternativet?"

"Enter". Og det var det gjort...

Jeg sitter i sofaen med en rar følelse. Jeg vet ikke om jeg er kvalm, glad, tilfreds, svimmel eller rett og slett oppgitt. En blogg. Er jeg blitt blogger? Og fra hvilken retning kom det i fra? Hva er det jeg holder på med? Skal jeg bli en av disse påtrengende, oversminkede "skjønnhetene" med alt for god tid til å skrive om seg selv og sitt gode liv? Skal jeg bli en av dem som forteller sin livshistorie for å få andre engasjert i sin sak? Eller skal jeg bli den emosjonelle ungdommen som skriver om hvor urettferdig alt egentlig er i denne voksne verden? Kanskje blir jeg en av dem som vil dele alle mine mat- og husmorkunnskaper til andre trengende?
En ting er ihvertfall sikkert siden sist jeg sjekket: Jeg er blitt en blogger.