Sjokoladeprinsessens lykkestykke!

Natt til idag ble jeg syk igjen. Fikk smerter i brystet og ble tungpustet. Etter mye fram og tilbake, bestemte min kjære seg for å ringe legevakten. De ordret ambulanse og jeg ble sendt med blålys til sykehuset. Panikken tok meg og frykten fylte meg. Det var et følelsesmessig vendepunkt for min del. Det ble en natt på hjerteovervåkningen, der min kjære faktisk fikk sin egen seng og sove i. Jeg fikk leger som hørte meg. Ikke det at de legene jeg har vært hos til nå, inkludert fastlegen min, er døve - de har bare ikke tatt seg tid til å virkelig høre på meg. De har ikke forstått min bekymring og uvitenhet om denne sykdommen,jeg føler jeg må ha erfart alt alene og trukket mine konklusjoner gjennom hvordan jeg opplever den inviduelt. Legene jeg fikk nå så meg inn i øyene, fortalte meg prosessen, hva som feiler meg, hvordan behandlingen blir, hva som skjer videre. De fortalte meg at jeg ikke trenger å bekymre meg, at jeg er i gode hender og de vet hva jeg gjør. De gav meg trygghet til å faktisk kunne ta mitt første ordentlige pust på et halvt år. Mitt første dype pust hvor jeg ikke trengte å være redd lengre. Hvor jeg ikke måtte føle at jeg trenger å kjenne etter om det var noe som ikke stemte. Jeg kunne virkelig puste lettet ut. Jeg fikk en ro og trygghet. Jeg fikk se lyset i enden av tunnelen og føle håp. Jeg kjente at motivasjon og gleden blomstre opp inni meg. Kjente viljen og kreftene mine krype fram. Jeg er i live og skal nyte hver dag.
Og det som gav meg toppen av kaken, som en kirsebær dyppet i nypisket krem, fikk jeg se min premie her i livet, komme inn i rommet og smile av glede. Jeg sier det igjen; Han er bare helt nydelig.
Jeg har en veldig bra dag. Temperaturen ute idag var fuktig og smooth, selv om den sure vinden her har en dårlig uvane å ødelegge slike dager. Men selv ikke en sur vind, kan ødelegge min dag. Alt har bare vært perfekt. Alt bare gløder rundt meg og er fint. Og nei, jeg er ikke rusa på noe (selv om jeg fikk "lørdagsgodter" i armen. Snille sykepleiere). Etter trivelig sykehusbesøk av min storesøster med familie, hadde min kjære komponert sin herlige glutenfrie lasagne. Nam, Nam, Naaaam!
Nå tilbringes kvelden i sofaen med mine yndlinger før jeg skal krype i køya. Ny dag imorgen, hvor fire timer Ex.Phil skal gjennomføres før jeg skal finne kostyme og artigheter til Halloweenfesten på fredag! Jippi! Pusen har bestemt seg for å legge seg oppå hendene mine mens jeg skriver - jeg får ta hintet.
Hei og Hå!