Dagen idag endte i at jeg ble operert og måtte fjerne en kul i ryggen. Selv om dagen ikke ble helt som forventet så er det nesten ingen større glede for meg er når mine nærmeste viser så stor omtanke. Blir rørt. Og av min kjære blir jeg helt bløthjertet når jeg tenker på at han satt trofast ved min side på dette trasige sykehuset i hele 9 timer. Bare tanken på han og hans eksistens gjør at jeg elsker han bare mer og mer for hver dag. Min lille bebis <3 Nå skal jeg hvile og samle krefter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar