Dag 2

Det er blitt dag 2 og tirsdag. Det betyr tidlig morgentrening og kjemi i 6 timer. Men det gledes til tv-kveld senere. Skal ta treningen gradvis da jeg fortsatt har en diagnose og jeg enda har motivasjon til å trene. Så nå er skiven spist og jeg er klar for nye eventyr.
Ses før du aner!

Dag 1

Mandag = ny start på alt. Trening, skole og tvserier. Ja, jeg er litt tvslave. Og de to som sitter i sofaen med meg akkurat nå er drivkraften bak. Først "Svenske Hollywood-fruer", deretter "Dagens Mann" før den nyeste sesongen med "Two and a half men" er på programmet.
Pangstarten på treningen ble en stor latterkrampe. Camilla og jeg er store pådrivere og motivatorer for hverandre, men tror Torbjørn ble litt irritert på oss etterhvert når latteren satt litt vel løst og selvkontrollen gikk amok. Jenter er jenter best, right?
Imorgen er det eksamen i huset og kjemi-innlevering på planen, samt dag 2 av treningsplanen. Time to shape up! Nå skal litt husarbeid gjøres før sengen skal bli min bestevenn for noen timer.
Cheer up, det er snart helg!

Arbeidsuke på gang!

Nå er jeg såååå klar for ny uke med mange nye muligheter! Er endelig ferdig med å være sykemeldt (selv om det er godt i blant) og jeg har masse på tapeten. Det begynner å nærme seg jul (jeg starter julen 1. desember) og advent, og gjett hvem som gleder seg mest? JEG!
Men før den tid er det ukentlige innleveringer, case og tre harde eksamener før jeg kan ta noe som helst ferie. Det gjelder å bare holde seg motivert og lett på foten. Det er allerede blitt langt utpå dag for en som har mye å gjøre, så her er det bare å sette i gang!
Over og ut!

Halloween!

Etter en vellykket halloweenfest dagen før med bra stemning, god drikke i glassene og et 90-tall reunion med musikken så ble kvelden bare herlig! Idag er det søndag og for oss er søndag fotball og pizza. Førstnevnte er vel ikke så frivillig da min høye, flotte mann er litt over middels interessert i fotball! Men det er vel slik det skal være når man er sammens med en United-fan. Jeg er jo veldig gla i han fordeom.
Nå er ansiktsmasken, hårkuren og resten av selvpleien tatt og jeg er klar for en ny uke. Nå skal forhåpentligvis den regelmessige treningen begynne igjen, så jeg håper at det lar seg gjennomføre uten at jeg blir syk. Gleder meg og ser virkelig fram til å komme tilbake til min gode venn - tredemølla!
Skal legge meg og få mine sårt trengte timer med søvn, slik at starten på uken blir en positiv opplevelse.
På gjensyn!

Sjokoladeprinsessens lykkestykke!

Natt til idag ble jeg syk igjen. Fikk smerter i brystet og ble tungpustet. Etter mye fram og tilbake, bestemte min kjære seg for å ringe legevakten. De ordret ambulanse og jeg ble sendt med blålys til sykehuset. Panikken tok meg og frykten fylte meg. Det var et følelsesmessig vendepunkt for min del. Det ble en natt på hjerteovervåkningen, der min kjære faktisk fikk sin egen seng og sove i. Jeg fikk leger som hørte meg. Ikke det at de legene jeg har vært hos til nå, inkludert fastlegen min, er døve - de har bare ikke tatt seg tid til å virkelig høre på meg. De har ikke forstått min bekymring og uvitenhet om denne sykdommen,jeg føler jeg må ha erfart alt alene og trukket mine konklusjoner gjennom hvordan jeg opplever den inviduelt. Legene jeg fikk nå så meg inn i øyene, fortalte meg prosessen, hva som feiler meg, hvordan behandlingen blir, hva som skjer videre. De fortalte meg at jeg ikke trenger å bekymre meg, at jeg er i gode hender og de vet hva jeg gjør. De gav meg trygghet til å faktisk kunne ta mitt første ordentlige pust på et halvt år. Mitt første dype pust hvor jeg ikke trengte å være redd lengre. Hvor jeg ikke måtte føle at jeg trenger å kjenne etter om det var noe som ikke stemte. Jeg kunne virkelig puste lettet ut. Jeg fikk en ro og trygghet. Jeg fikk se lyset i enden av tunnelen og føle håp. Jeg kjente at motivasjon og gleden blomstre opp inni meg. Kjente viljen og kreftene mine krype fram. Jeg er i live og skal nyte hver dag.
Og det som gav meg toppen av kaken, som en kirsebær dyppet i nypisket krem, fikk jeg se min premie her i livet, komme inn i rommet og smile av glede. Jeg sier det igjen; Han er bare helt nydelig.
Jeg har en veldig bra dag. Temperaturen ute idag var fuktig og smooth, selv om den sure vinden her har en dårlig uvane å ødelegge slike dager. Men selv ikke en sur vind, kan ødelegge min dag. Alt har bare vært perfekt. Alt bare gløder rundt meg og er fint. Og nei, jeg er ikke rusa på noe (selv om jeg fikk "lørdagsgodter" i armen. Snille sykepleiere). Etter trivelig sykehusbesøk av min storesøster med familie, hadde min kjære komponert sin herlige glutenfrie lasagne. Nam, Nam, Naaaam!
Nå tilbringes kvelden i sofaen med mine yndlinger før jeg skal krype i køya. Ny dag imorgen, hvor fire timer Ex.Phil skal gjennomføres før jeg skal finne kostyme og artigheter til Halloweenfesten på fredag! Jippi! Pusen har bestemt seg for å legge seg oppå hendene mine mens jeg skriver - jeg får ta hintet.
Hei og Hå!

Ny uke, nye muligheter.

Jeg sa til min kjære at idag hadde jeg en "blåmandag". Uten å helt vite hva det betydde. Da jeg googlet det og skjønte hva det betyr, kan jeg herved bekrefte at jeg ikke har en blåmandag. Tvert imot. Føler jeg har fått ny energi, ny giv - tross av at jeg var våken halve natten for å hjelpe til med en viktig innlevering. Hva gjør man ikke for sin bedre halvdel?
Benyttet morgenen til å gå en tur langs fjæra og ned mot bondegårdene på andre siden av veien. Det føles godt å kunne bare gå over en vei og kjenne at luften og stemningen blir til en helt annen virkelighet. Og virkelig fint var det når vi ruslet i fjæra og oppdaget at vi ble iaktatt. Ute i vannet på en stor sten, lå en liten sel og kikket. Snakk om at man kan falle pladask for et slik herlig skapning. Jeg og min søster gikk videre for å beglodde hus og naturens arkitektur. Ah, livet er skjønt.
Ettermiddagen og kvelden er blir tilbringt til å jobbe hardt og effektivt med kjemi. Føler bare mer og mer sympati med karene i The Big Bang Theory. Jeg er mer Penny.
Nå er det herlig kveldskos hos min kjære Millis samtidig som TV-en holder oss fint med selskap.
Høsten er inntatt for fullt, og det er trolig ikke lenge til før snøen legger seg fint på bakken. Fram til da er mørketiden ute en god anledning for stearinlys og kos inne.
Høres!

Sometimes you can't make it on your own

Har aldri skjønt helt hvorfor fredager er så deilig. Men idag fikk jeg en liten veiledning på hvorfor. Etter en strevsom undersøkelse av lungene, som innebar radioaktive strålinger, var kroppen min helt død. Alt gjorde vondt. Det var vondt å puste, alt var tungt. Det å løfte beina var som å løfte bly. Jeg måtte virkelig kjempe for å holde meg oppreist. Det bar rett hjem, hvor kroppen sa stopp og sofaen ble min mottakende sky. Kroppen trengte mye hvile. Gikk mange, mange timer før jeg i det hele tatt klarte å føre en samtale, uten å streve med og få fram budskapet og ordene. Det som reddet meg, og som redder meg hver gang, er min reddende engel. Han er så fantastisk. Ordner med mat, henter Ariel, hjelper meg og legger alt til rette for at jeg skal klare det jeg vil klare. Han er helt unik. Så kvelden dedikerer jeg til han og gutta. Det er viktig å prioritere venner, de skal man ha for alltid. Og han fortjener å ha en real guttekveld med alkohol og fifa, han er jo så flink med meg og med alt han foretar seg, og jeg tror i grunn han trenger litt fri fra meg. Jeg kan jo være veldig krevende når jeg er syk, for jeg blir fort frustrert og sint siden jeg er så lei av sykdommen.
Så min kveld har blitt brukt til å se tv og slappe av, kost meg på tur med Ariel og vært litt alene. Kjenner nå i skrivende stund at jeg er ganske tom og veldig sliten, så bør vel legge meg.
Satser på at morgendagen blir en mer energifylt dag! Er lei av storm og drittvær som har vært de siste dagene, så nå har jeg lyst på mer solfylte, kalde, klare høstdager med lange turer ute. Kanskje jeg etterhvert kommer i såpass form at jeg kommer meg tilbake i treninga! Det hadde vært deilig!
Min største motivasjon er Ariel, helt klart. Hun elsker å gå tur, uansett vær. Og ikke minst, så er hun så utrolig lykkelig og gla hver dag, uansett hvilket humør jeg er i. Skikkelig gledesspreder og livsnyter. Har mye å lære fra denne skjønnheten. Hun er flott. Trolig den jeg har betrodd meg mest til her i verden. Hun er veldig trofast og tillitsfull, og jeg roser henne med veldig god grunn, når jeg kaller henne verdens beste hund. For det er hun. Hun ligger sovende inntil låret mitt nå, langt inne i drømmeland. Drømmer meg litt bort når jeg ser på henne. Minnes tiden da hun var valp, første gang jeg så henne og jeg fikk henne med meg hjem. Hun kom på et helt perfekt tidspunkt, som en reddende engel fra himmelen. Bare ved å være sårbar, yndig og liten, gjorde meg veldig omsorgs- og tillitsfull til denne lille skapningen, når jeg følte at ingenting hjalp. Hun var der hele tiden, morgen som kveld. Sov med meg hver natt, trøstet meg når jeg trengte det og fikk meg til å le ved å være klossete. Viste meg at livet går videre og det er ikke vits å drukne seg i noe som ikke er verdt det. Hun er den første hunden jeg fikk, og definitivt den beste jeg kunne fått. Jeg skylder henne så mye for alt hun har gjort mot meg. I morgen skal vi ta en langtur, så kan jeg begynne å nedbetale gjelden til henne.
Drømmemannen min er ikke kommet hjem enda, men tenker meg at jeg tar kveld fordeom.

Mandag, en ny uke!

Idag er det mandag og ei ny uke. Hva er vel mer motiverende enn det?
Startet dagen med deilig frokost og litt tv-titting, før jeg nå innser at den gode sofaen må byttes ut med en harde stolen på skola og faktisk få gjort unna dagens gjøremål - kjemi. Så det er bare å få fart på dagen mens man har den!
Later!

Sunday, sunday people!

Jeg virker frisk idag. Frokosten er inntatt og godteriposen fra igår står ikke lengre urørt. Det er så deilig å ligge lenge på morgenen og bare nyte at man har en ilag med seg i sengen. Og når du snur deg og ser på han, så ser du den helt fantastiske herligheten som bare er din. Aaaaah, det er så deilig. Han er virkelig verdens beste! Idag er det snoop dogg-konsert i spektrum og jeg ser fylleklare oppdateringer overalt, og da kjenner jeg en følelse av glede over at jeg heller skal tilbringe denne fantastiske søndagen i armkroken til min kjære. Ingenting frister mindre enn å stå i lange køer med fulle, avdankede ungdommer og voksne på en søndagskveld bare for å få med seg en ganske dopa og nedkjørt artist. Men alt for enhver. Søndag er, som tidligere sagt og tenkt, min sjette skoledag og en dag da koseklær dyrkes! Den skal tilbringes med nesen i bøkene og full avslapping på kvelden. Kjærligheten skal pleies og roen skal senke kroppen, som en god avslutning på denne uka og gi energi til kommende uke. Også skal jeg sette mål for neste uke, blant annet å lære meg mobilblogging da min kjære har fikset tidlig julegave - en hvit Samsung galaxy 2! (WIiiiiiiiiii!!!) Nå må jeg sette i gang med arbeidet - so long bitches!

Sick and tired of always being sick and tired...

Nå har jeg vært syk i to dager. Har aldri vært så gla for en myk og god seng, på et kjølig rom med akkurat passe lys. Ikke minst har jeg vært frelst med butler på heltid. Det er trist og være syk når verken matlyst eller energinivået er optimalt. Alt kroppen trenger er søvn og konstant ro for i det hele tatt å kjenne seg bedre. Selv lys, prat og matlukt er tungt å ta innover seg. I min boble skulle alt helst vært sterilt, stille, rolig og harmonisk. Altså veldig urealistisk tenkt av meg. Men heldigvis for meg har jeg en som gjør selv de tyngste stundene, bedre. Han er helt fantastisk. Stiller opp, ordner, fikser, passer på og tar enormt godt vare på meg. Han forutser ting jeg vil eller trenger, passer på at jeg puster og har det bra. Han er rett og slett en drøm mot meg. Han skal jeg beholde, for alltid.

Klarte heldigvis å komme meg på skolen idag, siden det var obligatorisk (eneste grunnen til at jeg dro den slitne kroppen ut av senga og inn i bilen). Og som vanlig satt solstrålen min bak rattet og sa "Hei", før jeg rakk å synke ned i passasjersetet. Hun er verdens beste søster. Stiller opp, er som oftest i godt humør og motiverer meg til å  fortsette. Først ble det en rask bytur, før hun tok meg med hjem til seg og gav meg frokost. For en sulten, innskrumpet mage var det godt å fylle den. Så bar det på skolen for ferskvannsvurdering av fisk. Da vi tok heisen ned (altså 11 stk dyttet sammen i en bitte liten heis - TRANGT!) til laboratoriet, var det like før jeg kastet opp frokosten. En intens stank av råtten fisk slo meg. Jeg tenkte at enten kom jeg til å spy av lukten eller så besvime av hele settingen. Ingen av delene skjedde. Heldigvis.
Kvelden skal benyttes til å sette sammen en fullverdig labrapport, men først har solstrålen min laget meg taco til middag. You just got to love her!

Jeg trodde jeg kjente deg.
Men det er nok lettere å se det
vi vil se enn å se etter sannheten.
Du tror du kjenner meg,
men det gjør du ikke.
Og dermed vet du ikke
hva jeg kan utrette.
Du tror jeg er populær
og sitter med alle svarene.
Men det er ikke sant.
Jeg vet ikke alltid hva jeg driver med.
Men jeg skal prøve å forbedre meg.
Og når jeg gjør en feil,
for det gjør vi alle...
Lover jeg å spørre om hjelp.
Jeg klarer ikke dette alene.
Men tør du å satse på meg,
kan vi utrette mye.
Hvis du tror på meg, skal jeg finne mot
til å oppfylle alle dine drømmer.
JFK sa at livsmot er en blanding av triumfer og tragedier.
En mann gjør det han må, til tross for personlige
konsekvenser, motstand, farer og press.
Og det er grunnlaget for all moral.

Syvende dagen i uka.

Søndag. O du hellige søndag. Det er nok den beste dagen i uken. For meg er den hellig, men ikke av religiøse grunner. Det er den dagen i uken hvor jeg får gjort mest mulig nyttige og unyttige ting. Jeg får innhentet meg på skolefronten, den generelle formen (alt etter forrige kvelds begivenheter), husarbeid, soving og tv-titting. Jeg velger de mykeste, mest behagelige klærne klesskapet klarer å gi meg og virkelig koser meg hele dagen. Min kjære og jeg har hatt en tradisjon siden første stund at vi har laget søndagspizza, men idag er han på jobb til kl 22, så jeg får prøve å finne på noe annet gøy å lage. Resten av dagen skal bli brukt til ekstrem rengjøring hjemme samt å få unnagjort en haug med skolearbeid. Har litt for mye å ta igjen på begge frontene. 

Jeg kom over dette, og fant det litt interessant:
"Take chances, take a lot of them. 

  Because honestly, no matter where you end up and with whom,
  it always ends up just the way it should be.
  Your mistakes make you who you are.
  You learn and grow with each choice you make.
  Everything is worth it. Say how you feel, always.
  Be you, and be okay with it."
                                                    - Uknown.

-

Hit by a train

Ingenting er vel bedre enn å våkne og tro at det er søndag og regn, når det lørdag og sol. Etter nattens eventyr er formen deretter, så litt sol gjør godt for humøret. Kattungen er kommet inn og krøpet opp på siden av meg i sofaen. Den har kalde, våte føtter. Jeg blir nesten litt sjarmert, når den begynner å male og legger seg godt ned i genseren min. Jeg bare må elske denne lørdagen.

Lille peis på veggen der..

Tennesse Williams skrev: "Vi bor alle i et brennende hus. Intet brannvern å ringe til. Ingen vei ut. Bare vinduet ovenpå å se ut igjennom. Mens brannen brenner huset ned. Med oss sperret inne. Innelåst."

I skrivende stund ligger jeg under et pledd på den myke sofaen. Middagen er inntatt og helgen er kommet. Fredag, endelig. Det har vært en lang uke. Og ofte etter en lang uke, blir helgen alltid for kort.
Har endelig klart å våkne litt etter min trøtte morgen. Fikk etterhvert løftet den tunge kroppen inn i et grupperom hvor det ble satt i gang med full arbeidsgiver. Selv om motivasjonen var på bånn (som den som oftest er på fredager), så var det godt å bare få unna litt. Det var en god følelse å komme hjem og få legge seg ned på sofaen, tross at kulden har trengt inn i leiligheten vår. Kulde. Et irritasjonsmoment av de få. Så nå har jeg gasset på med full styrke på varmeovnene, tent et titalls stearinlys og hentet et ekstra pledd samt termosokker. I vår neste leilighet eller hus (Eeeek!) skal det være peis. En stor og fin peis, som gir lys og mye varme. Det er jo sååå deilig og romantisk å fyre opp, kjenne vedlukten og føle varmen omslynge deg. Ser allerede for meg hvor i leiligheten peisen kunne vært, men tror ikke jeg skal få noen fikse ideer nå. Jeg får spare de pengene til den store shoppingen. Julegaveshoppingen. I følge min kalender er det bare 55 dager til 1.desember, og for meg starter julen den dagen. Da skal alle forberedelser settes i gang, julekalenderen åpnes, juleprogrammene skal sees og innkjøpene skal gjøres. Og ikke minst så skal juletreet pyntes hos oss. Siden jeg og min kjære er usikker hvordan julefeiringen blir i år, så har jeg bestemt at juletreet like greit kan pyntes 1.desember og stå å glede seg der i hele adventstiden. Det minner meg også på at adventskalenderen hos oss i 29A, må kanskje ordnes snart. Snøen er (heldigvis!) enda ikke falt fra himmelen, så jeg sier den tid, den sorg.

Denne fredagskvelden skal tilbringes med min bestevenninne Stine. Vi skal kose oss gløgg ihjel, mens mannfolkene er ute og fester! Gleder meg!!

- L

Gresset er fremdeles grønt på denne siden...

Det er enda tidlig morgen føler jeg, selv om jeg er inne i min tredje time som våken. Selv om kaffekoppen er inntatt, vil ingenting fungere. Etter å ha gått den lange milen til skolen med en ti-kilo tung skolesekk, skulle man i det minste tro at man fikk opp blodpumpen litt. Men det hadde faktisk motsatt effekt. To minutter etter at jeg kom inn døra på universitet, fant jeg fram til stolen min i søvne og sank raskt ned i den. Etter ti minutters tid kom bibliotekaren og spurte om det gikk bra. Jeg lot som jeg sov, for unngå pinligheten med å faktisk se så trøtt ut etter en time på badet idag. Bah... Exphil forelesningen frister like mye for meg som smalahove for andre. Hvis bare noen kunne komme med en kaffekopp, en puff til å slenge beina oppå og et deilig pledd så hadde det gjort mye for dagen min idag. Jeg er desverre ikke så gla i høst. Den minner meg på den lange, tunge mørketiden som er på vei til den kalde, bortblåste byen. Derfor skal jeg nyte den neste halvtimen med å se ut av vinduet for å se at gresset er fremdeles like grønt som i sommer (iallefall på min side) og at det kun er trærne som avslører hvilken årstid vi er i. Men som en av mine nærmeste bruker å si; "Det er et privilegium å få se at hver årstid kommer og går. For hva er vel alternativet?"

"Enter". Og det var det gjort...

Jeg sitter i sofaen med en rar følelse. Jeg vet ikke om jeg er kvalm, glad, tilfreds, svimmel eller rett og slett oppgitt. En blogg. Er jeg blitt blogger? Og fra hvilken retning kom det i fra? Hva er det jeg holder på med? Skal jeg bli en av disse påtrengende, oversminkede "skjønnhetene" med alt for god tid til å skrive om seg selv og sitt gode liv? Skal jeg bli en av dem som forteller sin livshistorie for å få andre engasjert i sin sak? Eller skal jeg bli den emosjonelle ungdommen som skriver om hvor urettferdig alt egentlig er i denne voksne verden? Kanskje blir jeg en av dem som vil dele alle mine mat- og husmorkunnskaper til andre trengende?
En ting er ihvertfall sikkert siden sist jeg sjekket: Jeg er blitt en blogger.