Det spiller ingen rolle

Det finnes roller. Mange roller. Hver og en av oss har minst en rolle. Det kan være en status man spiller gjennom en rolle. Det kan være en identitet som skaper rollen man spiller. Man kan være mor, bror, venninne, lærer, avismann, kjæreste - alt er roller. Enkelte ganger vet man kanskje ikke selv hva som er sin rolle. Hva man vektlegger i livet er vel en pekepinn på det. Det kan være en rolle uten dialog, uten samsvar med en rolles forventning. Anonyme roller. En rolle man lett bare må spille med på, om man vil eller ikke. En rolle som
setter store krav til sine egne prestasjoner og forventninger. Tenkes at det er godt mulig at man en dag kommer over en rolle som virker så håpløs og fjern at man avskriver seg den etter gjentatte forsøk på å klare den. Man lar den skrives i glemmeboka og viskes ut av minnet. Slike roller som huskes og gjentas blir bare byrder og tunge steiner på skuldrene. Velger man rollene sine selv? Ja. Man velger livet selv. Enkelte ting har man ikke full kontroll over, men det skjer deg fordeom. Noen eller noe vil treffe deg, men det er deg selv som til sist velger om du vil falle. Harde fakta, hardt liv - men det gjør det så verdt å leve.