Til evigheten... og forbi!

Idag har vært en super dag! Sov lenge, dro på trening før jeg dro og så kampen til Torbjørn. Tross av at de tapte var han i godt humør og akkurat nå tror jeg det er glemt. De vet vel at de kan bedre.

Torbjørn (med kapteinbånd) og lagkamerater da de rykket opp! 

Mens mor og far er ute og fester (hihi) er Torbjørn og jeg så heldige som har fått ansvaret for lillesøster og brorsan! Vi disket opp med "filmtaco," som Emma kalte det. Altså først taco, deretter film. Og siden hun er bare seks år, så ble filmen deretter; Toy Story 3. Haha, den var egentlig ganske morsom. Har ikke sett de tidligere filmene, så spørs bare ikke om de må ses...

Emma.. Hahahahaha.. Jeg klarer ikke å slutte å le!!

Nå sitter jeg foran macen, mens Emma prøver å sove i sengen. Det er vel vanskelig, regner jeg med, siden brorsan og T er ute i stuen og spiller Fifa (så klart..!), og jeg taster ivrig på tastaturet. Det føles ikke så lenge siden det var jeg som måtte legge meg tidligst. Heldigvis hadde jeg Camilla og småsnakke med. Eller, det var ikke småsnakking, mer framtids-snakk. Vi drømte oss bort i hva vi skulle bli, hva vi skulle oppnå, hvordan huset vårt skulle se, hvor mange dyr vi skulle ha og en hel masse annet. Begge var like sikker og fremtidsrettet. Like bestemt på hvordan vi ville ha ting. Det er nesten litt rart hvor fort tiden har flydd, at vi allerede er på det tidspunktet i livet vi har gledet oss til. At vi skulle være uavhengige, selvstendige mennesker som jobbet oss fram mot et mål. Hvor ble det av den tiden hvor den største bekymringen var at man måtte ha støvler på seg når det regnet - uansett om "alle de andre" fikk ha på seg joggesko? Eller hvor flaut det var å ha på seg sykkelhjelm på sykkeltur i frykt for at de såkalte "kule" skulle se deg. Akkurat der og da var det verdens undergang, men nå må jeg faktisk bare le av det. Så underlig at ting faktisk forandrer seg sånn over år. Jeg kunne ikke vente til å bli stor, flytte hjemmefra og være voksen. Nå angrer jeg på at jeg hele tiden lengtet etter noe som ville komme med tiden, istedet for å leve i nået og nyte det til det fulle. Skal ikke gjøre den samme feilen igjen. Tjue-årene er til for å finne seg selv, utforske, oppdage, oppleve, finne fram og slå seg ned med alt hva livet har å by på. Man må tørre å utfordre seg selv, gi oss selv en sjanse til å mestre og være på topp når nederlaget er der. Man skal prøve og feile, lære og forstå, lage plass til å være ung. Tillate oss selv å være barnslige, leken, tillitsfulle og fri. Nyte å være ung, slippe bekymringer og kjenne på at man er i live - i sin aller beste alder. Ikke la hver dag være den samme.
Gi heller hver dag en ny vri!