Alt sammen begynte med at kjemieksamen sto farlig nær og det mest utenkelige klarer å skje. Vi skulle på helge-shoppe-bursdag-førjulsbesøk hos våre nære og kjære i Oslo, helgen før den store eksamen. T reiste torsdagsmorgen til Oslo, men siden jeg hadde eksamen den dagen så måtte jeg reise på kvelden. Etter eksamen var andre eksamen var unnagjort og det var kun kjemi-eksamen (den siste og vanskeligste) igjen. Joda, jeg følte meg egentlig ganske greit forberedt når jeg satt på flyet den ettermiddagen. Har prøvd så godt jeg har kunnet og jobbe jevnt og trutt med kjemien gjennom hele høsten, tross forholdene. Jeg tenkte "Nå er det kun denne eksamen igjen, stå på nå så klarer du dette helt fint! Det skal bli så godt å få den unnagjort!". Vi kom hjem til Bodø på mandags ettermiddag (etter over 6 timers venting på Gardemoen da flyplassen var stengt pga dårlig vær) og jeg var veldig målrettet. Men som vanlig så skal ikke ting gå like lett for meg. Fikk kjempebetennelse i operasjonsåret og to nye kuler dukket opp. Smertene var uutholdelige. Jeg pinte meg til torsdag, før jeg måtte dra til legen for å få smertestillende og en undersøkelse. Fastlegen mente jeg burde hasteopereres den dagen siden han mente det ikke var forsvarlig å være i den tilstanden. Jeg bare ristet på hodet og var fast bestemt på at jeg MÅTTE gjennomføre eksamen når jeg hadde klart å holde ut så lenge. Det ble lite søvn natt til fredag og på morgenen før eksamen sprakk det grodde operasjonssåret på grunn av trykket fra de andre to kulene og smertene jeg hadde fra før ble enda verre. Etter dette året har jeg nok fått en stor smerteterskel, for jeg stappet i meg smertestillende, bet tennene sammen, pakket sekken og dro for å ta eksamen. Det gikk et kvarter inn i eksamen så føltes det som om 99% av kroppen min var smerter. Jeg måtte kapitulere og dro rett på sykehuset og ble operert. Etter operasjonen oppdaget de at den ene leggen min var hoven og stram. Blodpropp i leggen var en stor risiko i min sykehistorie. Ble behandlet som om jeg hadde det fram til mandag, men det ble heldigvis avkreftet! Fjooooo... Nå kunne julen endelig komme!
T og jeg bestemte oss for å ta med hele bøtte-balletten og bo hos foreldrene mine i jula. Det ble så travelt for oss begge før jul at juletreet som vi skulle hugge og hente fra skogen ble det ikke tid til, samtidig som C har klart å punktere dekket (det har vi enda ikke rukket og skifte!), så det var like greit å feire julen en annen plass. Vi koset oss masse, spist og spist, sett en haug med filmer, nesten fått liggesår og bare vært sammen. Fikk tidenes julefeiring og julegaver hos han. Han vet og skjemme meg bort! <3 Elsker jula!
Nå er de fleste julemiddager over for oss, siden vi reiser imorgen til Oslo, for å feire nyttårsaften der. Og vi lar lille Ariel være med besteforeldrene, også tar vi Nani med oss. Spennende. Ser for meg at hele flyturen blir et stort "Mjaaaau". Jaja, det går vel det og!
T har vært med på romjulsturnering i Nordlandshallen, mens jeg har vært flittig fotballfrue og holdt stand hjemme. Akkurat nå er han og spiller kamp, mens jeg rydder ned jula, pakker ut bagasjen og julegavene fra julefeiringen hos familien, mens jeg samtidig vasker leiligheten, pakker ned til reisen imorgen og lager vår herlige gluten- og laktosefrie søndagspizza (selv om det ikke er søndag)! Ikveld blir det kjærestekveld med pizza, kos og spill! Gleder meg!
Jeg må være flink husmor nå og få fart på sakene her hjemme, så vi kommer oss avgårde imorgen!
Snakkes snart! Ikke om to-tre uker... Flaut.
